Hva KI‑forordningen betyr for svenske kommuner
EUs KI-forordning stiller nye krav til hvordan KI brukes i offentlig sektor. Dette må beslutningstakere, IT-sjefer og virksomhetsledere vite før anskaffelse.
Et risikobasert rammeverk
KI-forordningen deler KI-systemer inn i fire risikonivåer. Virksomheter som fatter vedtak om enkeltpersoners rettigheter, som sosialtjeneste og utdanning, havner i søkelyset.
Forordningen har ikke som formål å stanse digitalisering, men å sikre åpenhet, sporbarhet og menneskelig kontroll.

Mennesket bestemmer
Det viktigste kravet for offentlig sektor er at et menneske alltid har kontrollen. Et KI-system får aldri på egen hånd fatte myndighetsvedtak.
Interpreto er bygget som et verktøy for å utarbeide beslutningsgrunnlag. Det oppsummerer og foreslår tekst, men det er alltid saksbehandleren som går gjennom, retter og fatter vedtak.
Data som blir i EU
I tillegg til KI-forordningen gjelder den svenske offentlighets- og taushetsloven (OSL), GDPR og Schrems II. Sensitive opplysninger om barn, ofre for kriminalitet og mottakere av sosiale tjenester må ikke eksponeres for utenlandsk lovgivning.
Fire spørsmål ved anskaffelse
Trener leverandøren modellene sine på dataene deres? Skjer driften i svenske eller europeiske datasentre? Er det et støtteverktøy der mennesket bestemmer? Logges hvert grunnlag slik at det kan spores?
Mer innsikt
Vil dere prøve Interpreto hos dere?
Book en demo, så viser vi hvordan deres egne maler fylles ut automatisk.
